Uten gode lokaler blir det ikke korsang

Hvordan kan gode kulturarenaer bidra til sterkere lokalsamfunn og mer inkludering? Det store spørsmålet sto sentralt på Kulturarenakonferansen, der Norges Korforbund deltok denne uken. Ett budskap gikk igjen gjennom hele dagen: Kulturaktivitet trenger egnede steder å øve, og behovene må kartlegges bedre.

Gamle industribygg, nedlagte fabrikker og tomme lokaler kan få nytt liv som kulturarenaer. På Kulturarenakonferansen fikk deltakerne se flere eksempler på hvordan eksisterende bygg er blitt gjort om til levende møteplasser for frivillighet, kultur og fellesskap.

Men konferansen handlet om mer enn bygninger. Kulturarenaer ble beskrevet som menneskenes tredje arena, ved siden av hjem og arbeidsliv. Steder der mennesker møtes, finner tilhørighet og får mulighet til å bidra.

Inkludering handler om å gi mennesker både en mulighet og en oppgave. Når folk opplever tillit og forventninger, vokser både selvfølelsen og trivselen, var et gjennomgående budskap fra flere av innlederne.

Lokale kulturarenaer er kritisk sosial infrastruktur

Forsker Gro Sandkjær Hanssen ved NIBR løftet frem kulturarenaenes rolle som en viktig del av samfunnets sosiale infrastruktur.

Kulturarenaer er steder der mennesker lærer å samarbeide, organisere seg og ta ansvar. De bidrar til demokratisk skolering, bygger tillit og styrker fellesskapet.

Samtidig er utfordringene store. En undersøkelse fra Virke viser at 60 prosent av norske kommuner mangler gode nok kulturarenaer. For korene er dette høyst gjenkjennelig.

Hvor skal korene øve?

For Norges Korforbund var tilgangen på egnede og gode øvingslokaler et av de viktigste temaene gjennom dagen. Mange kor opplever at det er vanskelig å finne egnede lokaler med god akustikk, tilstrekkelig størrelse, volum og tilgjengelighet. Samtidig er øvingslokalet selve grunnlaget for aktiviteten.

Uten øving blir det ingen konserter, men gode konsertlokaler viser seg ofte å være så kostbare at amatørkor ikke kan benytte disse til sine konserter.

Derfor er det avgjørende at kulturarenaer ikke bare handler om store scener og konsertsaler, men også om de lokale rommene der kultur skapes, hver uke. Ofte er det ved skolene at korene finner sine øvingsrom, hvis de slipper inn.

Voksenopplæringsloven pålegger kommunene og fylkeskommunene å stille sine skolelokaler til rådighet, gratis, for lokale kulturaktører som har rett på tilskudd etter voksenopplæringsloven. Det er dessverre ikke alltid slik, og det hender også at korene ikke får tilgang til de best egnede rommene ved skolen.

Kultur må inn tidligere i planleggingen

Under den politiske debatten ble det etterlyst sterkere satsing på kulturarenaer lokalt.

Flere politikere tok til orde for at kulturfeltet må involveres tidligere når nye områder og bygg planlegges, på samme måte som idretten ofte blir i dag. Spesielt viktig er dette når skolebygg bygges eller rehabiliteres, da disse også fungerer som lokale kulturarenaer, øvingssteder og møteplasser.

Forslagene spente fra økt driftsstøtte og bedre tilgang til offentlige bygg til sterkere offentlig finansiering og mer fleksible krav som gjør det lettere å ta eldre bygninger i bruk.

Samtidig ble det understreket at kulturloven allerede pålegger kommunene å kartlegge hvilke kulturarenaer som finnes, og hvilke behov innbyggerne har.

En ambisiøs kulturarenastrategi

Kulturarenakonferansen var også en viktig arena for innspill til den kommende nasjonale kulturarenastrategien. Norges Korforbund vil sende sitt innspill i samarbeid med Koralliansen.

For Norges Korforbund er ønsket klart: Strategien må sikre egnede og tilgjengelige øvings- og konsertlokaler i hele landet, til en pris som vi kan leve med.

For når kor får steder å møtes, skapes det langt mer enn musikk. Det skapes fellesskap, inkludering, folkehelse og levende lokalsamfunn.