Hopp til hovedinnhold

Sangtrening for eldre Korsangere

Stemmen endrer seg gjennom hele livet, og endringer i sangstemmen kanskje tydeligere enn talestemmen. Stemmehelsen henger sammen med kroppshelsen generelt. Alvorlig somatisk sykdom og psykiske problemer virker sterkt og direkte inn på sangstemmens kapasitet. Men sangstemmen kan trenes også i alderdommen, og ofte med godt resultat.

Hvem er de eldre korsangerne i Norge?

Norges Korforbud estimerer at ca 40 % av korsangere som er registrert i forbundet er 60 år og mer.

Sangere på 70 år år og oppover utgjør ca 30 % av registrerte korsangere. Eldre sangere er ofte medlemmer av rene pensjonistkor, men mange er også medlemmer av kor med stor spredning i alder. Mange eldrekor er som Melhus Pensjonistkor: Dette er hovedsaklig sangere som har stått i samme kor gjennom mange år. Så fortsetter de gjerne å synge sammen etter å ha nådd vanlig aldersgrense i koret , men nå som et annet navn, f.eks. pensjonistkor, eldrekor, e.l.

Korsangere på 60+ har forskjellige motiver for å fortsette å synge. Foreløpige resultater fra en intervju-studie viser at et flertall av sangerne ønsker å utvikle stemmen sin for å formidle musikk best mulig. Nesten like mange sangere vektlegger stort å delta i kor som gir fellesskap gjernnom sosial aktivitet(1.Bjørkøy). Den sterke motivasjonen for å synge vitner om at eldrehar et sterkt behov for å formidle emosjoner og uttrykk gjennom sang. Sangglede er utvilsomt en aktivitet som har svært stor helsemessig betydning i samfunnet, ikke minst fordi befokning blir gradvis eldre, og kan beholde god helse mye lengre enn tidligere generasjon.

Gruppebilde av Melhus Pensjonistkor.
Eksempel på eldre korsangere: Melhus Pensjonistkor; vitale, velsyngende medlemmer i et veldrevet kor. Gjennomsnittsalder: 79,5 år. Bildet er fra en turne på Fosenhalvøya september 2022.

Tegn på aldring i stemmen

De første tegn på aldring i stemmen merkes hos mange allerede når man passerer ca 50 år. Endringer i produksjon av kjønnshormoner merkes svært tydelig hos mange i dette livsavsnittet: Kvinner utvikler ofte en mørkere og grovere stemeklang, mens mannsstemmer kan bli tynnere og mindre klangfull. Både kvinner og menn opplever at stemmen gradvis blir mer uklar og luftfylt enn i yngre år. Stemmens omfang minker, og stemmen kan kjennes ustabil og variere sterkere i noen områder av stemmeomfanget. Dette gjør at mange sangere får stemmeproblemer når de skal synge i samme stemmeleie som før:f.eks. kan lyse sopraner begynne å trives bedre som 2. sopraner, og lyse barytoner kan etterhvert ta sikte seg inn på 2. tenor-faget.

Oppsummering

Forandringer i sangstemmen som kommer med høy alder.

SymptomerVanlige årsaker

Svekket intonasjon og forsert stemmebruk. Ujevn stemmekvalitet i stemmens overgangsregiser

  • Hørselsskader
  • Mindre stemmebruk
  • Redusert elastisitet i stemmebåndenes slimhinner og brusker

Urolig vibrato / Tremolo

  • Redusert nerveimpulser til M. Cricothyroideus;
  • Svekket pust-kapasitet og redusert fysisk kondisjon

Heshet

Redusert lukke mellom stemmebåndene grunnet atrofi.

Uttørring av stemmebåndenes slimhinner. Reflux.

Svekket stemmekraft

Redusert pustkapasitet

Endringer i stemmens resonans

Strupehode synker vertikalt;

Slimhinner i stemmeorganet tørres ut

Faglitteratur og referanser:

  1. Bjørkøy, Kåre: Preliminary Findings from Investigation on Older Choir Singers`assessed motivations for singing” .Presentation at “Krafttak for sang`s conference on science in singing”, Oslo Oct. 20, 2022.
  2. Viggo Pettersen and Kåre Bjørkøy: Consequences from Emotional Stimulus on Breathing for Singing. Journal of Voice, 2009, Vol. 23,No. 3, s.295 – 303
  3. Helbostad, Jorunn L., Kerstin Frändin, Ing-Mari Dohrn, Jansson, E., B¨rjeson,M, Hagströmer, M, red.:Rekommendationer om fysisk aktivitet ocg stillasittande för äldre. Fra Fysisk aktivitet i sjukdomsprevention och sjukdomsbehandling, Läkartidningen 2021 s.79 -92 ISBN 978-91-985098-2-3
  4. Desjardins, Maude, Halstead, Lucinda, Simpson,Annie, Flume, Patrick,, and Bonilha,Heather Shaw: Respiratory Muscle Strength Training to Improve Vocal Function in Patients with Presbyphonia. Journal of Voice, 2020, vol.36,No.3. s. 344-360
  5. Bjørkøy, Kåre, Hans G.Torp, og Arne Kjell Foldvik: Stemmeklang og Tungeform. Norges Musikkhøgskoles Skrifter “Flerstemmige innspill», 2000:1, s. 39-744
  6. Peer Birch, Bodil Gümoes,Hanne Stavad,Svend Prytz, and Johan Sundberg: Velum Behavior in Professional Classic Opera Singing. Journal of Voice,2002,Vol.16, No.1, s.61 -71
  7. Adriana Bueno Benito Pessin, et al: Sectorial Analysis of the Fibrous Matrix of Vocal Folds in the Elderly. Journal of Voice, 2020, Vol. 36,No. 3, s. 309 – 315
  8. Maude Desjardins, et al: The Aging Voice: A Review, Treatment Data and Familial and Genetic Perspectives. Folia Phoniatrica et Lgopaedia, 2001, 53, s. s. 252-265. Journal of Voice 2020, Volum 36, nr. 3, s.344 – 360
  9. Robert T Sataloff, et.al: The Effects of Age on the Voice, s. 141- 151, Fra Professional Voice, the Science and Art of Clinical Care. N.Y. 1991. ISBN 0-88167-737-X
  10. Johan Sundberg: Breathing Behaviour during Singing. NATS J.of Singing, jan/febr. 1993, s.4-51
  11. Stephane Ayache, et. Al: Experimental Study of the Effects of Surface Mucus Viscosity on the Glottic Cycle. Journal of Voice, 2004, vol.18, No.1, s. 107 -115.