På tide å gå igjennom tippenøkkelens fordeling og funksjon!

I 2020 sa daværende opposisjon med Ap-Sv-Sp ved kulturinnstillingen for 2021: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om kulturdelen av tippemidlene og foreslå en opprydning, slik at den brede kulturfrivilligheten styrkes og aktører og organisasjoner som fyller andre formål, finansieres under poster på statsbudsjettet.»

Norges Korforbund mener det er et faktum at det trengs en opprydding rundt tippenøkkelen. Det er åpenbart blitt lettvint å putte alt man ellers ikke har finansiering til i Statsbudsjettet, inn på overskuddet fra tippemidlene. Da sier det seg sjøl at «kakestykkene» stadig vil bli mindre.

Det er definert at hele overskuddet fra Norsk Tipping skal gå tilbake til gode formål på mange områder i det norske samfunnet. I vinter, rett før OL, opplevde vi at Idrettsstyret brukte i overkant av 3 millioner kroner fra tippemidlene til utvikling av kinesiske skiløpere. Penger som skulle gå til gode formål i Norge skulle altså brukes i en politisk hensikt for å få Norge på talefot med Kina igjen. Slik bruk av Norsk Tippings overskudd fra spillemidlene undergraver hele den særnorske ideen om tippenøkkelen.

Idretten brukes som et politisk verktøy

En ting er at idretten blir brukt som et politisk verktøy mot Kina for å få solgt mere laks. Det er ille og skammelig nok i seg sjøl. Men nå ser vi at idrettssatsingen mot Kina er finansiert av overskuddet fra spillemidlene, og det er rett og slett respektløst. Ikke bare mot norsk satsing på breddeidretten som dette konkret går ut over, men mot alle som mottar penger fra Norsk Tippings overskudd gjennom den såkalte tippenøkkelen.

Det er lovfestet at idretten skal ha 64 prosent av overskuddet fra tippemidlene (etter tildeling til helse og rehabilitering) og kulturformål og humanitære organisasjoner 18 prosent hver ( Pengespilloven, §10, andre avsnitt)

Før 2009 var det 50/50-fordeling på fordelingen mellom idrett og kulturformål. Fra 2009 ble tippenøkkelen endret, slik at idrettsformål skulle få 45,5 prosent, kulturformål 36,5 prosent og humanitære formål 18 prosent. I 2013-2015 så man en gradvis overgang til enda ny tippenøkkel: Idrettsformål 64 prosent, kultur og humanitære formål 18 prosent hver, i tråd med Meld. St. 26 (2011 – 2012) Den norske idrettsmodellen.