Korene er en del av samfunnets beredskap

Hvordan kan sang og kultur bidra når samfunnet rammes av krise, krig eller konflikt? Det var tema da generalsekretær i Norges Korforbund, Kim Stian Gjerdingen Bakke, deltok i panelsamtale under Arendalsuka. Hans budskap var tydelig: Korene er ikke bare kulturaktivitet – de er en del av samfunnets sosiale og kulturelle infrastruktur.

– Korene er en viktig del av samfunnets sosiale og kulturelle motstandskraft. Motstandskraft handler om evnen til å holde sammen, bevare håp og mening og handle i fellesskap når samfunnet utsettes for press, sa Gjerdingen Bakke.

Han pekte på at denne motstandskraften ikke kan bygges først når krisen rammer. Den må utvikles i fredstid, gjennom tillit, tilhørighet, lokale nettverk og erfaring med å handle sammen. Og nettopp dette øves det på hver eneste uke i norske kor: Mennesker møtes på tvers av alder og bakgrunn, lytter til hverandre, tar ansvar og skaper noe sammen.

– Et kor er egentlig en svært konkret øvelse i samhandling. Du må bære din egen stemme og samtidig lytte til fellesskapet.

Kultur er en del av totalberedskapen

Et sentralt tema i samtalen var hvordan kulturlivet mer konkret kan bidra til å styrke den norske totalberedskapen.

En viktig del av totalberedskap er vår motstandskraft, eller evne til å holde sammen, bevare håp og mening og handle i fellesskap når samfunnet utsettes for press.

- Sangen er en unik kulturbærer og en menneskelig uttrykksform som alle har et forhold til. Sangene våre er en del av vår felles kultur og identitet. Dette skaper fellesskap, tilhørighet og mening. Verdier som er en viktig del av samfunnets sosiale og kulturelle motstandskraft.

– Kultur er ikke pynten på totalberedskapen. Kultur er også en del av det vi skal forsvare.

Gjerdingen Bakke viste blant annet til erfaringene etter 22. juli og under koronapandemien. Etter 22. juli fikk sanger som «Til ungdommen» og «Mitt lille land» en særlig betydning som uttrykk for sorg, fellesskap, trøst og håp. Under pandemien erfarte vi på en annen måte hva som skjer når muligheten til å synge, spille og møtes forsvinner.

Sang må få større plass i samfunnet

Men sangens rolle i beredskapen handler ikke bare om hva vi gjør når krisen oppstår. Gjerdingen Bakke argumenterte for at vi må bygge sangkultur og fellesskap lenge før vi trenger dem i en krisesituasjon.

Det betyr blant annet å styrke sangens plass i barnehage og skole, sørge for at lærere og barnehagelærere blir tryggere på å synge med barn, og legge til rette for flere skolekor og samarbeid mellom skoler, kulturskoler og det frivillige musikklivet.

Samtidig må rammevilkårene for kor og kulturfrivillighet styrkes, blant annet gjennom tilgang til egnede lokaler og gode og forutsigbare støtteordninger.

Norske kor utgjør et landsdekkende nettverk med sterk lokal forankring, demokratisk organisering og stor evne til å mobilisere mennesker. Korsang bygger fellesskap på tvers av alder, kultur og sosial bakgrunn – og kan bidra til mening, håp og utholdenhet når samfunnet står under press.

– Sang gjør fellesskapet konkret. Når mange synger samme sang, blir det abstrakte «vi» fysisk og hørbart. Vi puster sammen, lytter og forsøker å finne en felles retning.

Og sang har en helt spesiell egenskap som beredskapsressurs:

– Sang er lavteknologisk beredskap. Når det er trygt å samles, har vi alltid stemmen med oss.