Visepresident Per Arthur Christensen og kulturminister- og
likestillingsminister Trine Skei Grande. Foto: Norges Korforbund

Kulturdepartementet arrangerte 2. februar 2018 et innspillsmøte for regjeringens nye kulturmelding. Organisasjonene var bedt om å presentere hvordan norsk kulturliv bør se ut om 20 år. Per Arthur Christensen presenterte Norges Korforbunds bidrag i form av en framtidshistorie:

Gudrun er 56 år, gift med Karl og barna er blitt store. Hun jobber som hjelpepleier i hjemmesykepleien, men har litt vanskelige tanker innimellom.

Det er torsdag.

I kommunen hennes er framskrittet kommet langt, helsetjenestene er godt utbygd, fattigdommen er minimal, alle har jobb.

Det er torsdag.

Torsdagen er spesiell for Gudrun. Det er korkvelden hennes. Rundt kl 6 på ettermiddagen setter hun seg på sykkelen, sykler de få hundre meterne til Frivillighetshuset i byen. Koret hennes har øvingsrom i 3 etg, og i helle denne etasjen er det 6 rom av forskjellige størrelser. Rommene er godt tilrettelagt akustisk.

Dirigenten er finansiert av den nye instruktørstøtteordningen som overtok for voksenopplæringsstøtten i 2023. Hun er nyutdannet fra dirigentsatsingen til Koralliansen som er støttet av Kulturdepartementet, og er entusiastisk, og i dag skal de starte med nyskrevet musikk av en ung norsk komponist. Gudrun gleder seg veldig til dette, både utfordringene med å lære seg stoffet, men også det sosiale i pausen og praten etterpå.

For, i 1 etasjen er det kafe og en scene, hvor korene og alle de andre på frivillighetshuset kan ha sine konserter. Koret til Gudrun skal ha konsert her om 6 uker. Det er kort tid!

Rett utenfor, i en sidebygning, er det et snekkerverksted og ei systue. Her kan de som kanskje ikke er riktig så flink å synge, kanskje er de pensjonister, kanskje de er ektefellene til heldiggrisene som står og synger. De lager kostymer og kulisser, og miijøet er veldig godt, med mye latter.

Fordi, Frivillighetshuset inneholder ikke bare kor; i en etasje er det korps, i en annen etasje er det amatørteater og helt på toppen er det jaggu et profesjonelt kor og en sinfoinetta som har sine lokaler. Hvilke synergier gir ikke dette?

Ved siden av kafeen, liksom litt bak, sitter de som administrerer bygget, planlegger konserter og holder orden i sakene. Det er frivilligheten selv som styrer dette.

Korene, korpsene og amatørteatrene har ikke, hver for seg, noen som helst mulighet for å realisere en slik tanke. Så denne kommunen er så heldig at det finnes en basisfinansiering fra «han stat» for slike hus.

Vi ønsker oss en slik finansiering. Vi ønsker oss ikke svære kulturhus, men noe som er tilpasset kommunens aktivitet.

Klokken 9 sykler Gudrun hjem igjen. Hodet hennes er lett, hun er i godt humør, og gleder seg til neste torsdag.