- Vi forvalter de statlige midlene på vegne av hele korbevegelsen i Norge - uavhengig av medlemskap og forbundstilhørighet. Vi prøver å gjøre det så rettferdig som mulig, ved å vurdere søknadene både ut fra økonomiske behov,  hva vi synes er faglig spennende prosjekter, og samtidig prøver vi å få til en fornuftig sjangermessig og geografisk fordeling, sier Borgnes.

For å sikre en best mulig forvaltning  av midlene har korforbundet invitert Norges barne- og ungdomskorforbund til å være med i prosessen. - Vi  er veldig interesserte i å få med andre deler av fagmiljøet i denne prosessen for å fremme åpenhet rundt ordningen samt å motvirke eventuelle misoppfatninger rundt forvaltningen av midlene. Det kan kanskje også skape større engasjement, slik at vi står sterkere sammen som et fagmiljø når vi nå søker om økte bevilgninger, håper Borgnes. I mars foreslo Norges Korforbund en økning fra 1,1 million til 3 millioner norske kroner i aktivitetsmidlene.  Som et ledd i å inkludere de andre organisasjonene, mener også NK at kravet om bruk av NK-logo i reklame for konserter som støttes gjennom aktvitetsmidlene bør kunne utgå.  Neste forslag kan bli en elektronisk søknadsportal som er felles for organisasjonene.

Kampen om aktivitetsmidlene er som kjent hard, og Borgnes har følgende råd til kor som vil søke: - For det første må en oppfylle kravene som Norsk kulturråd har satt. Men det er ingen automatikk i at en får det en har søkt når en oppfyller kravene. Det er mange om beinet. For å vinne fram er det selvfølgelig viktig å ha en god beskrivelse av prosjektet, også av de profesjonelle aktørene det skal samarbeides med. For oss er det vanskelig å vurdere prosjekter hvor vi ikke kjenner til de proffe samarbeidspartnerne – med mindre det følger med en grundig beskrivelse av vedkommendes utdanning og erfaring som proffmusiker. Dessuten er det lurt å operere med realistiske målsetninger i budsjettet.